Eksisterende hengebanelinjer og hengebaneprosjekter

av Olav Næss



Utgangspunktet for denne presentasjonen av banetyper er at det dreier seg om:

Ingen av konstruksjonene som nevnes her, har heis i toget, men med tog av hengebanetypen burde det være mulig å ha en heis i midten av toget, slik at man ikke trenger hevede stasjonsbygg (med heis) på alle stoppestedene.


Aerobus

Beskrivelse. Bilder. Bane som nå bygges i Weihai, Kina.

Teknisk kommentar: Skinnegangen er bøyelig, og den er opphengt i et kabelspenn som deformeres betydelig når det belastes av et tog. Opphenget forutsetter da en bestemt kjørehastighet – bare 65 km/t. (Dette er forklart og illustrert i beskrivelsen.)

Det fjerde bildet i ovennevnte Bilder viser i bakgrunnen en skråkabelbro. Et slikt kabeloppheng, kombinert med en stiv bjelkeskinnegang, burde tillate langt større fart ved at deformeringen under togpassasje minimaliseres.



Wuppertaler Schwebebahn

Den 13,3 km lange Wuppertalbanen ble bygget i 1901. Et så gammelt anlegg er naturligvis teknisk sett gammeldags, men bildene av Monometro (neste eksempel) viser hvordan en moderne versjon av denne spesielle konstruksjonen (med hjulene oppå én skinne) kunne bli.

Togets fart kan bli 60 km/t, men med 20 stasjoner på 13,3 km, er det ikke aktuelt med mer enn omlag halv fart.

Denne banen ser man tydelig på Google Earth hvis man søker på Wuppertal. Der ser man f.eks. at avstanden mellom de banebærende tårnene er 30-35 meter, og Panoramiobilder viser bl.a. stasjonenes rike og varierte arkitektur. Video på YouTube



Her hoppet elefanten Tuffi av toget i 1950.
Hun var en liten jente på bare 700 kg, og likte seg ikke i menneskemassen.
Så hun braste ut gjennom et vindu og landet i vannet, men fikk bare en rift i en fot.
Det ble rettslig konkludert at banen ikke egnet seg for elefanttransport. (Artikler fra tyske aviser)
(De planlagte lyntogene synes å ha seriøse ambisjoner i denne retning.)



Monometro

Dette er en konstruksjon som ikke er realisert, men er beskrevet her.

Skinnegangen er ikke beskyttet mot snø/is, men vil nok ikke bli mye benyttet av fugler, da den loddrette (avstivende) delen av kjørebjelken er over kjøresporflaten.

(Teknisk: Bjelkeprofilen er som en opp-ned T, hvor kjøresporflaten på bjelkens nedre del er krummet (konveks oppover), slik at hjulene finner dosering i svingene ved å forskyve seg litt sideveis.) Video: kort, lang.



Airtrain

Denne urealiserte konstruksjonen har samme bjelkekonstruksjon som Monometro, men drives av propellmotorer (elektriske vifter) som er montert på sidene av toget. Dermed blir togets bredde temmelig stor, noe som nok kan bli upraktisk i tettbygde strøk.



Futrex Project 21 Monobeam

En konstruksjon som ikke er realisert i full skala. Futrex.

Toget bæres på en uvanlig måte: Siden av toget holdes inn mot den ene siden av kjørebjelken. Dermed får man en dobbeltsporet bane med bare én bjelke. Men da blir totalkraften på hjulene endel større enn togets vekt, og man må bruke ganske små hjul. Fart: 70 mph, eller 112 km/t.



People Cargo Mover

En tysk konstruksjon (utestet). Liksom Futrex har denne togene på begge sider av en sentral bjelke, men farten skulle nå kunne bli 200 km/t.

Videopresentasjon. Teknisk beskrivelse på tysk.

Denne banen kan ved stasjonene ha sidespor som går rett ned til bakkenivået, men forøvrig burde disse togene kunne ha heis.



Skytrain

En konstruksjon som ikke er realisert. Hovedkvarteret i USA. Filial i England.



Chiba-banen

Den 15,2 km lange Chiba Urban Monorail er verdens lengste hengebane. Man finner den (ved østbredden av Tokyo-bukten) ved å søke etter Chiba i Google Earth, og man ser der at avstanden mellom de bjelkebærende stolpene er ca. 25-40 meter. Japanske hengebaner må gjøres kraftigere enn europeiske grunnet jordskjelvfaren. Panoramiobildene viser tydelig at stasjonenes arkitektur er monoton og maskinpreget sammenlignet med de tradisjonsrike Wuppertal-stasjonene.

Banen er en Safege-konstruksjon – bygd med teknologien japanerne kjøpte av det franske Safege-konsortiet.

Video på YouTube.



Shonan-banen

Shonan Monorail er en 6,6 km lang bane av samme type som Chiba-banen, altså av Safege-typen.

Man finner den ved å søke etter Ofuna Monorail, Kamakura, Kanagawa i Google Earth, men det er dårlig med Panoramiobilder her.

Video nedenfra, fra banen.



SIPEM

SIPEM - Siemens People Mover System – er realisert som to baner i Tyskland:


Toppfarten er 65 km/t, og begge kjører ubemannet.



Flyway

Dette urealiserte konseptet, utarbeidet av svenske Swedetrack, er basert på privatiserte småvogner, og skulle da egentlig falle utenfor denne oversiktens ramme. Men siden det opereres med vogner for inntil 32 passasjerer, og med vognvekter på inntil 7 tonn (avhengig av valgt bjelkedimensjon), blir skinnegangbjelken (av den hule Safege-typen) velegnet for kollektivvogner (minibuss til tog), ihvertfall hvis togkonstruksjonen gir effektiv vektfordeling over en betydelig toglengde. I motsetning til konkurrerende konstruksjoner forutsetter Flyway ikke høye stasjonsbygg (med heis), men Flyway-vognene kan senkes ned til bakken. Dette er lovende, men at hele vognen går opp og ned ved hvert stoppested, blir nok ikke tilfredsstillende for bussdrift.

Swedetrack-nettstedet er temmelig unikt grunnet den store mengden informasjon som presenteres – både teknisk og transport/miljø-filosofisk. Her er ikke bedriftens tenkere fortrengt av forretningsfolk som bare vil vise en elegant fasade, noe som er vanlig for konkurrerende virksomheter.



Alternativet til hengebanen: Alweg-banen

Det kan kanskje være av interesse å sammenligne med den vanligere Alweg-typen, som har toget oppå skinnegangen. Da kan toget ikke ha heis, men må bruke høye stasjonsbygninger. Et par kjente seriøse eksempler:

Osaka Monorail21,2 km lang. Søk etter Kadoma-shi monorail station, Osaka i Google Earth. Få Panoramiobilder.

Sydney Monorail3,6 km lang. Søk etter Pyrmont bridge, Sydney i Google Earth. Mange Panoramiobilder. Video på YouTube.




Oversiktskilder

Suspended Urban Transit Technologies

The Monorail Society

Comparison Matrix of Ready and Emerging Innovative Transportation Technologies





Om bruk av Google Earth og Panoramio

Man kan nok se satelittbildene med en vanlig nettleser ved å gå til maps.google.com/ . Men det er bedre å installere programmet Google Earth, fordi man da har tilgang til Panoramiobildene for stedene man ser på. Når programmet er installert og startet, går man inn i listen Layers nede til venstre, og under Geographic web sørger man for at Panoramio er avkrysset. Da blir tilgjengelige panoramiobilder markert som en blå flekk (eller et kamera når man zoomer sterkere inn). Så er det bare å klikke på disse merkene for interessante steder. (Vil man legge inn egne bilder, bruker man programmet Picasa: På Tools-menyen velger man Geotag, Geotag with Google Earth.)

I Google Earth er det søkefelt for stedsnavn oppe til venstre.