Til startsiden

Helse eller penger?

Om folkehelsen og samfunnets infrastruktur:
Se min artikkel
Infrastrukturer for både
pandemier og komfortable liv

av Olav Næss,

2021-22





Koronaårene 2020 og 2021 har vært preget av apati. Det har nok vært tilløp til hysteri omkring smittevernet, men likevel er det apatien som rår med hensyn til å finne en løsning på problemet: Hvordan kan man bekjempe denne pandemien?
Her står man overfor et tabu. Det er tabu å diskutere hvordan sykdommen kan bekjempes. Folket skal føres som en kvegflokk frem mot vaksineringen.
Flokken
føres frem av medisinske eksperter som burde ha kunnskap om relevante pandemierfaringer og selvbehandlinger, men tabuet blokkerer for alle alternativer til vaksinering. En slik monopolisering bør analyseres psykologisk og økonomisk.



Hvordan man håver inn penger på en pandemi





Covid-19-pandemien

Etter at pandemien har herjet i to år, burde det være klart for alle at myndighetenes pandemiråd er tilpasset listen ovenfor om industriens behov: Bare vent på vaksinen.

Altså: Legemiddelindustrien prioriteres høyere enn pasientene.

Selv smittevernreglene kan sies å passe inn i denne prioriteringen, da hver person som går gjennom sykdommen, er en tapt kunde for vaksineselgerne.

Hvis man virkelig prioriterte pasientene høyest, hadde man f.eks. sett på erfaringene fra en annen kraftig influensa: Spanskesyken i 1918.

For hundre år siden erfarte man nemlig at homeopatenes pasienter hadde langt mindre epidemi-dødelighet enn legenes. Ved Pittsburgh Hospital fant man at dødeligheten ved homeopatisk behandling var 1,05 %. Ved vanlig allopatisk behandling var den 30 %. Dette ifølge IJHS. Man kan nok anta at de sykeste ble fraktet til allopatisk behandling, men til gjengjeld kan homeopatiske midler brukes preventivt.

Forøvrig erfarte man at folk som alkaliniserte kroppen med natron, unngikk spanskesyken. (Det erfares også nå.) Etterpå har man funnet andre behandlinger, som C-vitamin, D-vitamin og elektromedisin (rifing og zapping). Mer om dette nedenfor.

Disse alternative metodene trenger ikke å erstatte vaksinering. Om de bare hadde svekket sykdommen til vanlig influensanivå, kunne man ha latt sykdommen få herje fritt på svensk maner, og man hadde sluppet ett år med nedstengning.





Selvbehandling med kosttilskudd

Ortomolekylær medisin er en strategi for å bedre folks helse – å forhindre og helbrede sykdommer – gjennom optimal ernæring. Denne innebærer hva man ofte kaller megadoser av visse vitaminer, spesielt vitaminene B3 (Niacin), C, D3 og E, samt (Lugols) jod og kolloidalt sølv. (Bok om jod)

Nettsteder for ortomolekylær medisin: orthomolecular.org og doctoryourself.com (med mange referanser til hvordan Korona kan bekjempes med vitamin C).

Les oversiktsboken Orthomolecular Medicine for Everyone - Megavitamin Therapeutics for Families and Physicians (Abram Hoffer & Andrew W. Saul).

Pioneren innen sykdomsbehandling med vitamin C var Frederick R. Klenner – siden 1940-årene. (Kort artikkel). Bok om vitamin C: Primal Panacea (Thomas Levy).

Om Vitamin D3 (& K2): The Miraculous Results of Extremely High Doses of Vitamin D3 (Jeff Bowles). Selvbehandling forøvrig.

Fritenkeren Dr. Mark Sircus fant under sin koronasykdom at ett hjelpemiddel var effektivt: Klordioksid. (Også her)

Dr. Brownsteins artikkel om alternative behandlinger finnes her.

Drikkevann er meget viktig. Drikker man noe annet istedet, kan kroppen få tilført slaggstoffer som krever en større mengde vann for detox/fjerning.





Selvbehandling med elektromedisin

Zapping innebærer at man dreper bakterier og virus i blodet ved å sende strømpulser gjennom blodet. Dette ble i 1990 demonstrert av forskerne William Lyman og Steven Kaali ved Albert Einstein College of Medicine i New York. Deres behandling innebar at blodet måtte ledes gjennom en slange ut av kroppen til et eksternt elektrifiseringsapparat - eller kirurger måtte implantere elektroder i blodårene for hver behandling.

Like etter denne oppdagelsen konstruerte elektronikkeksperten Robert Beck et apparat som sendte strømmen inn fra elektroder som lå på utsiden av huden - der man tar pulsen ved håndleddet.

R. R. Rife konstruerte i 1920-årene mikroskoper som var mye bedre enn de konvensjonelle typene. De baserte seg på optiske resonanser (med bestemte lysfarger) i bl. a. bakterier og virus. Han fant også at tilsvarende vekselstrømsresonanser kunne brukes for å drepe patogene mikrober. Han observerte i mikroskopet hvordan mikrobene ble drept, og metoden kunne også brukes i menneskekroppen. Slik behandling - nå kalt rifing - kunne utføres med vekselstrøm gjennem elektroder på huden, eller med elektromagnetisk stråling fra plasmarør.

De mektige menn innen amerikansk medisin ville ta kontroll over inntektene fra metoden. Dette nektet Rife å gå med på, og dermed ble metoden forbudt. Utstyret ble konfiskert, og de involverte legene ble straffet, truet eller kjøpt ut. Forskningsdata ble konfiskert og ødelagt, slik at vår tids "forskere" kunne ignorere metodikken grunnet datamangel. Denne undertrykkingen er nå automatisert gjennom sløve maktmenn som tror at gode behandlingsmetoder har en prominent plass i faglitteraturen.

Fritenkere kan imidlertid nå få kjøpt elektromedisinsk behandlingsutstyr for både zapping (= micropulsing) og rifing (samt den helt nye skalarbølge-teknikken), da dette kan selges når det (i restriktive land) ikke annonseres at det har terapeutisk virkning.

Et viktig moment er at slik selvbehandling uten bivirkninger kan bli mer effektiv ved at den kan iverksettes (uten diagnose) i sykdommens startfase. Om man finner slik egenbehandling (eller behandling innen egen familie) for risikabel, burde det være legenes oppgave å være konsulenter for dette. Men legene følger den uvitenhetstradisjonen som medisinprodusentene vil ha dem innestengt i.

At legene skal ha monopol på sykdomsbehandling, er det mening i når det benyttes medisiner som er farlige ved feildosering og annen feilbruk. Men amatørmessig foreskriving av kosttilskudd (for bedring av helsen generelt) er mindre farlig enn legers foreskriving av patentmedisiner.



Kan ikke noe bli gjort?

Det dreier seg altså om legemiddelteknologi som det er lite penger i (ikke patenterbart). Da er den mektige legemiddelindustrien ikke interessert, og de vil motarbeide denne brysomme konkurransen på mange måter, ikke minst gjennom nedrakking og baktaling i det medisinske fagmiljøet.

I Peer Gynt er trollenes anbefaling for mennesket: Vær deg selv nok, hvor "nok" betyr "temmelig begrenset".

Tilsvarende er de industristyrte anbefalingene for kosttilskudd: Vær ernært nok. (Tilskuddene truer jo medisinsalget.) De latterlig lave anbefalte minimumsgrenser for vitaminer fungerer også som maksimumsgrenser når det på kosttilskuddforpakningene står en advarsel mot å innta mer enn anbefalt. Et eksempel: For C-vitamin går grensen ved knapt 100 mg, mens dyr (som ikke deler menneskets egenproduksjons-defekt for stoffet (ascorbinsyre)) produserer 14 g med en tilsvarende kroppstørrelse. Og kanskje 100 g når de har en sykdom (som gir behov for stoffet).

Det burde være klart at det er det offentliges oppgave å finansiere forskning på billige og ikke-kommersielle løsninger for blant annet folkehelsen. Men politikere og byråkrater hverken vil eller kan tenke alternative løsninger. Dette henger nok sammen med at politikere (og til dels byråkrater) er valgt på grunnlag av sosial intelligens, og dermed blir temmelig teknofobe. De er innstilt på å bedrive ressursallokering med velkjente løsninger, og liker å stå i medienes søkelys hvor de lover større bevilgninger til det som det er interesse for. Men når ressurser allokeres slik at politikerne får et behagelig og teknofritt liv, må man vel kunne snakke om korrupsjon?

Det er nødvendig med fungerende samfunnsmekanismer. Som for eksempel et fornyingsdepartement som ikke bare oversender saker til det aktuelle fagdepartementet, men kontrollerer at fornyingen virkelig blir vurdert.

En annen sak er at politikerne ikke klarer å gjennomskue hvem som har økonomiske og maktpolitiske interesser for de eksisterende føringer i samfunnet. Kanskje jurister og samfunnsvitere har en bedre evne til å se hvem som trekker i trådene?



De unge må forske

Når forskerne ikke vil eller får forske på pandemibekjempelsen, får folket selv gjøre det. Folket - og spesielt de mindre truede ungdommene - bør prøve store vitamintilskudd og andre typer kostilskudd - som tidligere nevnt i Selvbehandlings-avsnittet. Det dreier seg om tilskudd som er gunstige for helsen generelt og synes å være gunstig mot influensavariantene. Slike tilskudd har liten fare for bivirkninger - ihvertfall sammenlignet med regulære medisiner.

Hvis leger som bruker skumle medisiner (patentmedisiner) advarer mot disse kosttilskuddene, har man et klart eksempel på folk som ser splinten i andres øyne men ikke bjelken i sitt eget. Det er ikke meningen at selve behandlingen skal erstatte vaksinen, men en dempet sykdom gjør det og gir immunitet. Om tiltakene reduserer symptomstyrken til vanlig influensanivå, kan man si "Mission accomplished" og åpne opp samfunnet på svensk maner.

For å kunne lære av denne eksperimenteringen - og sørge for at ikke medisinselgerne også denne gangen kan feie erfaringene under teppet - må man registrere og systematisere erfaringene. For dette trenger man en app som folk kan kjøre på telefonene sine. Der kan de angi hvilke tiltak/kosttilskudd de har benyttet, og hvordan helsen senere endret seg. (Og de bør angi hvor strenge smitteverntiltak de har benyttet.) De som samler sammen og analyserer datamassen, bør ha fullmakt til å benytte fødselsnumre - som det er vanskelig å skape for tullende vandaler. Og man bør få med postnumrene, slik at man kan vurdere virkningene av f.eks. 5G-strålingen.

Det vil være naturlig at det først er de yngre som prøver selvbehandling uten smittevernstiltak (mens de er isolert - i hvert fall fra de eldre). En russefeiring kunne være en god anledning, men da burde den være uten alkohol. Med en slik selvbehandling vil man kunne slippe ett år med pandemifrustrasjoner som kan være langt mer ødeleggende enn selve sykdommen.

Korona-pandemien har nok virket unødig undertrykkende på de unge. De har vært forespeilet at politikerne og legene skulle finne de riktige løsningene, men burde nå innse at dette har fungert dårlig.

Forskere burde kunne gjøre noe fornuftig. En virkelig forsker vil kunne formulere og teste hypoteser som disse:
1. Kan Garjajevs bølgegenetikk
og/eller homeopatien brukes for å overføre sykdomsresistens?
2. Kan den helt nye skalarbølge-teknikken være sykdomsbekjempende?
3. Kan radioniske metoder være effektive?
(Ref1 Ref2 Ref3)

Leger og "forskere" som på grunnlag av uvitenhet synser bort slikt, kommer i klasse med Semmelweiss-motstanderne (håndvask-skeptikerne) i 1840-årene. Begge gruppene prioriterte sin personlige seriøsitet og status høyere enn pasientbehandlingen.