Bilturer og andre reiser
av Olav Næss, august 2013
Skal
vi våge å tenke igjennom hvor fornuftige og effektive
våre metoder for personforflytning egentlig er?
Privatbilisten – 99 % slave?
Privatbilen er et skinnegående kjøretøy. Jernbanehjulene har flenser som går ned på en side av hver skinne og gir holder hjulene på skinnene. Bilveiene har (stort sett) noen hvite og gule streker som markerer skinnegangen, og så må et menneske holdes som slave for å kontinuerlig kontrollere og korrigere posisjonen her. Å holde rett avstand til bilen foran, er en like banal slavejobb. Når jernbanevognenes koblinger skal erstattes med slavens vurdering og reaksjonsevne, tapes 80-90 % av veistrekningen. (Køkjøring med nesten full stans kan betegnes som en genial ordning, for da blir over 50 % av veistrekningen utnyttet.)
Mye av slavens oppmerksomhet blir bundet av bilførernes varierende lyst til fart ved ulike steder og situasjoner, men behovet for fart er såpass likt at alle samkjørende biler burde ha vært sammenkoblet som vognene i et tog.
Bare i noen vei- og gatekryss blir mennesket fritt til å være menneske. Da kan det velge mellom noen retningsalternativer, men informasjonsmengden i dette valget er liten i forhold til informasjonen slaven må behandle for å gjennomføre svingen.
Bilføreren kan iblant bli fristet til å lure seg unna slavearbeidet – fristet av menneskelige behov for telefonbruk, lydspillingsstyring, kartlesing og sosial interaksjon med passasjerer. Det slavedrivende systemet vil da ofte hevne seg gjennom trafikkulykker.
Frigjørende teknologi
Nå eksperimenteres det med datastyrte biler som kan gi øket sikkerhet og mer effektiv trafikkavvikling. Da blir slaven forfremmet til prosesskontrollør med noen oppgaver i forbindelse med veivalg. Reiseruten, med hele sekvensen av veivalg, kan være innprogrammert på forhånd i bilens datamaskin, og da er mulighetene for en stressfri og givende tur ytterligere øket.
Men så lenge all bakketrafikk skal foregå nede på bakkeplanet, ligger mange farer på lur: menneskestyrte biler, fotgjengere, dyr, vanskelige føreforhold...
Da
bør man huske på at persontransport er
lettvektstransport som ikke trenger å gå i bakkenivået,
men kan flyttes opp i overetasjen, over de nevnte farene. Der kan
datasystemet ha full kontroll, slik at bilføreren blir helt
overflødig under reisen der oppe. Og der oppe får man
øket sikkerhet og mer enn fordoblet fart.
Stålbjelken som danner overetasjen er skinnegang og tunnel for lettbanens vognbærende boggier (småvogner) som alltid går "innendørs", og under disse vognene henger passasjerkabiner og "bilferger". Vi er vant med at bilferger er båter vi kan kjøre inn på når fjordstrekninger skal krysses, men bør nå snart kunne kjøre inn i bilferger utformet som godsvogner i lettbanesystemet. Ekstrabonuser der er: WC i ferjevognen, og mulighet for å få ladet opp elbiler underveis.
Sikkerhet
Noen ganger er sikkerheten så sterkt truet at manuell kjøring blir virkelig farlig. Dette gjelder spesielt i undersjøiske rørbroer. Skjer det en ulykke der, kan mange bli dødsdømt av ett havarert kjøretøy. Hvis det derimot er lettbanen som frakter bilene, kan det avsporingssikre og ikke-luftforurensende toget (med batteri for noen kilometers kjøring) automatisk kjøre ut av faresonen. Dette kan fjerne rørbroen fra listen over spektakulære terrormål.
Også vanlige veitunneler trenger hjelp fra lettbanen. De trenger langsmedgående redningstunneler, og dette – med tilhørende redningsmaskineri – får man gratis hvis en lettbane følger veien. De som blir fanget av f.eks. en brann i tunnelen (som i Gudvangentunnelen sommeren 2013) kan da gå over i banetunnelen og om nødvendig ta toget til et sykehus.
Spesielle redningstog (stasjonert i bl.a. Flåm) kan ha trykktanker med luft for sine passasjerer. (Mer om sikkerhet.)
Biler for langturer
En bil skulle helst kunne utbygges i flere trinn avhengig av kjørelengden. Skal man kjøre noen timer, er det greit å ha WC ombord – spesielt hvis småbarn er med. For døgnlange reiser trenges soveplasser og spisemuligheter. Biler er det ikke praktisk mulig å utvide slik. Man må erstatte privatbilen med en bobil. Eller man kan la bilen reise med et tog som kan gi de nødvendige tilleggstjenestene – i tillegg til fart og førerfrihet. Da kjører man bilen inn i en fergevogn – en 24 meter lang kasse som kan ta 4-5 normale personbiler. En slik kasse kan ha WC i en av endedørene. I prinsippet kunne passasjerene ha gått videre til andre vogner med ytterligere tilbud, men dette fergetilbudet forutsetter at førerne er på plass i sine biler for å kjøre ut på et bestemt sted. Ytterligere fleksibilitet får man ved å benytte private småvogner.
Private småvogner
Bruker man små kabiner (for 3-4 personer) tilpasset banesystemet, får man nye muligheter. Disse kan gripes i overkant og dermed forflyttes individuelt som et lettbanetog, og de kan settes inn fra siden i et stort lettbanetog. Dermed trenger ikke passasjerene å sitte i sin bil, klare til å kjøre ut på en bestemt destinasjon. De kan gå videre til andre vogner, som en restaurantvogn eller kanskje en sovevogn. Dermed kan passasjer hurtig veksle mellom å være bilpassasjerer og togpassasjerer. Selv bilføreren kan veksle slik gjennom en fleksibel utleieordning for småvogner.
Småkabiner
(under den nærmeste bjelken) overføres her til og fra
bakre vogn i fjerntoget (under den borterste bjelken). Denne type
fjerntogvogn har plass til 8 småkabiner. Den blå kabinen
har kjørt sidelengs helt inn i fjerntoget, den brune halvveis
inn, mens den gule fremdeles er i normalposisjon under bjelken. Øvre
og nedre dør er lukket for de fem andre kabinposisjonene.
Mer om private småvogner i introduksjonsartikkelen.
Full bo-komfort
En konvensjonell bobil er kanskje 8-12 meter lang, dyr, og temmelig krevende å bruke. Hvis man derimot velger å bruke en hengebanekompatibel privatkabin (som gripes i overkant), kan banesystemet forflytte den – en hytte eller bolig på inntil 24 meter – automatisk mellom hjemsted og ønsket feriested. En slik kabin blir langt billigere enn et fullstendig kjøretøy, og krever ikke en fører med førerkort.
Enda
en campingkabin plasseres på campingplassen.
Med en enkel
servotrekk-mekanisme kan brukeren flytte kabinen et par hundre meter
vekk fra banen.
Kabinen kan være en husbåt eller en forholdsvis konvensjonell småbåt, som hengebanen kan bringe direkte til/fra sjøen.
Mer om denne reise/boformen i introduksjonsartikkelen.
Flyreiser
Det er to store problemer med flytransport:
Flyene kan ikke fly langsomt. Da trenger flyplassene stor plass for sine rullebaner, og tekniske problemer underveis kan ikke løses ved at flyet stopper opp underveis og kanskje lander vertikalt på et tilfeldig sted. De store støysonene ved flyplassene henger sammen med fartsbehovet.
Flyene er meget eksplosjonsfølsomme. Dette gir høy terrorfare, og dermed et behov for en meget irriterende sikkerhetskontroll. Et fly som ikke trenger å være så aerodynamisk, og som kan stoppe opp og gå ned i tilfelle problemer, vil redusere terroristproblematikken til ned imot togets nivå.
Luftskipet gir en løsning på disse problemene. Mer om dette i artikkelen Airships. Her beskrives et luftskip som har regnfrakk og elektromotorer, noe som er nødvendig når det er vulkanutbrudd på Island og de flytrengende blir sittende askefast. Og problemene med islandske vulkaner er småtterier mot hva man vil oppleve når Yellowstone eksploderer. Da er det for sent å begynne å tenke på alternative transportløsninger.
Luftskip flyr langsommere enn fly, men på moderate avstander (som over Nordsjøen) kan den ekstra reisetiden kanskje kompenseres gjennom bruk av små sentrumsnære lufthavner uten tidskrevende sikkerhetskontroll. Under lange reiser bør ihvertfall turistene venne seg til å være underveis. Da kan man f.eks. underveis til Østasia legge inn opphold i et middelhavsland og i India.
Veksling mellom reisemåter
Veksling mellom bruk av f.eks. tog, båt og buss blir tidkrevende og brysom når all bakketrafikken skal foregå i ett plan. Men tog som går i overetasjen og griper sine kabiner i overkant, kan gå inn over de andre fremkomstmidlene, og da er det kanskje ikke så mange centimeterne en passasjerkabin må senkes for å bli overlevert.
En
passasjerkabin er plassert på en båt, som nå hever
styrehuset og forlater havnen.
Dette er plassbesparende, og det er viktig for bevegelseshemmede. Dessuten blir det langt mindre bryderi med bagasjeoverføring og billettkontroll. (Litt mer om dette her.)