En lokalbane for Oslo

Ingen hus må rives, ingen gate eller vei sperres

Et forslag fra Olav Næss, august 2012
(basert på teknologi som krever utviklingsarbeide)

I Oslo trenger en større befolkningsmengde lett tilgang til de sentrale områdene. Dette blir formulert på flere forskjellige måter. Det hevdes at det trenges en fortetting av bosettingen – at hager må omgjøres til boligtomter – eller at det trenges flere lokalbaner. Nå satses det på konvensjonell tungbane, et banekonsept for over 100 tonn/vogn. Passasjertransport krever bare 6-15 tonn/vogn, avhengig av hvor mange ståplasser som aksepteres. Den tradisjonelle bevisstløsheten om vektbehovet fører til at man blir fastlåst i et ett-plans transportkonsept, basert på barrieredannende tungbaner som krever en dyr omkalfatring av byen, og vanskelig kan gi et banenettverk med skikkelig dekning.

Hvis man derimot ble seg det lave vektkravet bevisst, kunne man anlegge lettbaner (hengebaner) i overetasjen over uforstyrrede gater og veier.

Lettbanen

En lettbane kunne om ønsket bli båret av flyttbare stativer, slik at linjer lett kan legges om, og gjerne flyttes ned i tunnel.

Lokaltog og fjerntog – begge med integrert heis bakerst i fremre vogn.
Med denne heisen blir dørene inn mot kabinene også brukt nede på bakken. Da kan passasjerer gå inn på forsiden (grønn dør) samtidig som de utgående bruker døren på baksiden. Denne effektiviteten vil nok kompensere for det meste av forsinkelsen som heisbevegelsen gir.
Under dørene skyves det ut terskelramper for rullestoler.

Hvis toget hadde heis, kunne rullestoler og barnevogner kjøre rett inn, og stoppestedene ble omtrent like enkle som busstopp. Større stasjonsanlegg ville ta bare 1/7 av plassen som en konvensjonell metrostasjon ville kreve.

Banetrafikk i overetasjen kan lett datastyres, slik at behovet for togførere faller bort. Og snøproblemer får denne banen ikke, da hjulene alltid ruller "innendørs" i stålbjelken. Disse høytgående togene er godt beskyttet mot tagging og annen vandalisme.

Banetypen kan også brukes for hurtige fjerntog, som Bergensbanen eller en kystbane. Slike hengebaner er i drift i endel byer, men banen bør videreutvikles for Norge. Dette innebærer først og fremst at togene får heis, slik at man slipper å bygge opphøyde stasjonsanlegg ved stoppestedene. Dessuten må farten økes – til f.eks. 200 km/t. Det tekniske er beskrevet her.

Linjenettet

Dette er et utkast til en begynnelse på et lokalbanenett for Oslo. Nå har Oslo et lokalbanenett av konvensjonell tungbanetype, så den nye lettbanen får posisjonere seg som et supplement på linje med busser og trikker. Men dette supplementet er upåvirket av annen trafikk, snøkav, sjåførmangel, og hvor veiene går. Banen kan ta snarveier over parkeringsplasser, garasjer, hager, elver etc..

Dette utkastet antar at det i første omgang er aktuelt med en fjernlinje vestover mot Sørlandet og/eller Bergen. Denne linjen (tykk strek), dens tilknyttede bilinjer samt sentrumsringen er derfor angitt med sammenhengende strek, mens hovedkomponentene i det resterende linjenett er angitt med stiplet strek.

(Klikk kartet for å se det forstørret.)

Bakgrunnskart: maps.google.no – skjermbilde

Fra sentrumsringen stråler det ut 6 hovedlinjer (tykk strek). Diverse bilinjer (sløyfer og frem-og-tilbake-linjer) er tilknyttet hovedlinjene, og bruker disse for hurtig transport til og fra sentrum. Bilinjene og sentrumsringen har endel stopp, mens hovedlinjene har få eller kanskje ingen stopp. Bilistene burde da finne ut at de ikke sparer noe tid på å kjøre inn til sentrum selv, så da burde dette med å parkere ved et fjernt banestoppested (innfartsparkering, "park and ride") endelig kunne bli populært.

Passasjerer som skal til eller fra steder på selve hovedlinjen (som Sandvika eller Lysaker) benytter et tog som går til eller fra en bilinje der. Disse togene vil sørge for å stoppe like ved hovedlinjen. Eller tog som kjører gjennom hovedlinjen, kan stoppe på stasjons-sidespor.

De foreslåtte bilinjene går stort sett i områder som ikke er dekket av eksisterende lokalbaner, eller de gir forbindelser på tvers. Noen av hovedlinjene kan synes å sammenfalle med eksisterende lokalbaner, men de vil ikke sammenfalle dekningsmessig, da de først og fremst gir dekning på sidene, ved hjelp av bilinjer.

De østlige hovedlinjene kan tenkes å bli for store fjerntog. Da bør de, liksom hovedlinje 1, få vendesløyfer ved overgangen til sentrumsringen. Det kan bli i meste laget om alle togene utenfra skulle ta seg en runde gjennom sentrumsringen (som bør være dobbeltsporet, med trafikk i begge retninger). Da kan passasjerene måtte stige over i sentrumstog, som gir bedre seteplassutnyttelse. Resten av linjenettet burde, takket være farten, stort sett kunne være enkeltsporet.

Mellom hovedlinjene 2 og 3 er det inntegnet en bilinje som går innom sykehusene. Denne kunne om ønsket ha sidespor som går helt inn i huset. Dette vil gjøre det mulig å sende pasienter, helsepersonell og utstyrspakker automatisk mellom sykehusene – liksom med rørpost.

Linjenettet kan forlenges inn i turterrenget – uten å rasere eller danne barrierer i naturen.

En kystnær linje (nr. 1 eller 6) kunne ha bilinjer som går ut over sjøen – for å frakte småbåter mellom sjøen og fellesnøst. Alle linjene kunne også brukes for å utplassere tomme gjenbrukscontainere (for glass, papir etc.), og hente inn de fulle. De kunne også brukes for distribusjon av post. Andre ambulerende tjenester som automatisk styrte tog muliggjør: skolelinjer, samt at barnehager kunne ha egne tog eller vogner som ved oppholdets begynnelse og slutt tar seg en runde gjennom boligstrøk.

Den inntegnede traséen for Fornebu kan det være av interesse å sammenligne med automatbanetraséen som tidligere var valgt av Bærum kommune. Mitt forslag har en lukket sløyfe for næringsområdet, kombinert med en linje til boligstrøket på Snarøya. Men siden dette ikke er en ad hoc-linje med ad hoc-teknologi, kan man forvente at linjen ikke ender i Lysaker, men at det blir mulig å fortsette reisen mot øst, vest eller nord.

Dette linjenettutkastet er altså bare skissen til en begynnelse på et totalnettverk. Det tilsvarende forslaget for Bergen er mer fullstendig, og belyser grundigere prinsippene for et slikt banenett. Forslaget for Bergen er på 140 km, så for Oslo kan det bli aktuelt med flere hundre kilometer.

Generelt om Lokalbaner for Norge.