Regionbaner for Bergen
Et forslag fra Olav Næss, 2013-15
Med regionbaner menes baner som dekker det aktuelle pendlerområdet for en by. Når det regnes med at folk vil bruke inntil 45 minutter på turen til eller fra jobben, vil pendleravstanden med lettbanen kunne bli over 100 km.
Når regionbaner her foreslås bare for Bergen, henger det bl.a. sammen med at de andre storbyene (Oslo, Trondheim og Stavanger) har langt enklere terreng i omegnen. Oslo har/får sitt Intercitytriangel med konvensjonell jernbane – pluss andre baner mot vest og øst. Den foreslåtte kystbanen gir både Trondheim og Stavanger bra regionbanestrekninger i to retninger. Dette har forsåvidt også Bergen, men denne byen ligger i et terreng som er lite egnet for konvensjonell jernbane. Midt i kystbaneartikkelen er Mørebanen beskrevet – en regionbane for strekningen Ålesund-Kristiansund.
For endel norske byer er det også foreslått bybanenett. (Lokalbanenett, for bl.a. Bergen). Ved at både regionbanen og bybanen bruker samme type lettbane, kan mye tid spares. Et kort regiontog kan fortsette gjennom bybanens sentrumsring, eller regiontoget kan overføre sin bakre vogn til et bybanetog. I Oslo må de fleste reisende fra konvensjonell jernbane gå over til en annen transporttype. (Se Flernivåbane.)
Bergensregionen er også dekningsområdet for Flesland flyplass og Haukeland sykehus. Begge vil bli mer effektivt utnyttet ved at banen går helt frem til dem.
Regionens perifere deler vil, tross sin nærhet til Bergen, i stor grad være utkantstrøk. Da gir hengebanen mange muligheter for post, barnehager, bokbuss og andre ambulerende tjenester. Og denne transporten blir lett tilgjengelig for bevegelseshemmede, uten at det må bygges stasjonsanlegg.
Fire
regionbaner fra Bergen (tynn strek):
+Mot vest til Sotra (og
Øygarden)
+Mot nordvest til Askøy
+Mot nordøst
til Dale (eller Voss – eller helt til Lærdalsøyri)
+Mot
øst til Hardanger
(Små vendesløyfer på
endestoppene er ikke inntegnet)
Bakgrunnskart:
maps.google.com – skjermbilde
Klikk for å forstørre
På fjernbanen (tykk strek) vil pendlerregionen strekke seg sørover til ihvertfall Stord. (Den inntegnede traséen over Bjørnafjorden er basert på tunnel. Banen kan gå i overetasjen over veien hvis det midtre alternativet for E39 mot Stavanger blir valgt.)
Østover kan regionen kanskje strekke seg helt til Odda, og nordover opp til Sognefjorden.
Vestbanen (Sotra-Stord)
Her er det tre undersjøiske tunneler mot Austevoll. Med en slik regionbane kan man liksågodt la fjernbanen (kystbanen) gå langs østsiden av Stord og Huftarøy (i Austevoll), da veiene her gir rette linjer for større fart. Det er her også et større behov for lokal transport enn over Reksteren.
På Stord kan det være nyttig med sidegrener mot Fitjar og (gjennom undersjøisk tunnel) mot Rubbestadneset og Svortland.
På Lillesotra er vist en stor sløyfe (eller to små).
På denne banen vil det bli pendling mot arbeidsplasser i begge endene. Både turister og arbeidere kan her finne plass å bo på.
Askøybanen
På Askøy er sløyfen så stor at det blir en nyttig lokalbane i seg selv. Kanskje er den så stor at det er ønskelig med alternerende kjøreretning. I Kleppestø bør banen fra vest kunne kjøre inn gjennom Grønnlivegen eller Ranavegen, og dermed gå innom legevaktsentralen. Da kan pasienter derfra sendes direkte til Haukeland sykehus.
Bergen og de to broene i vest vil kunne slipp unna mye biltrafikk fra Sotra og Askøy når disse banene kommer på plass.
Slik
går en lettbane/hengebane (av typen SIPEM)
over en vei i Dortmund, Tyskland.
En norsktilpasset versjon av
dette kan gå over rasutsatte E16 og bli temmelig sikker mot
ras.
Banen østover
Denne banen (gjennom Ytre Arna og Garnes) bør gå til Dale, til Voss, eller kanskje helt til Lærdal. Både E16 og den gamle Vossabanen/Bergensbanen går den veien, men begge er truet av rasfarlige strekninger. Dermed blir begge i stor grad lagt i tunnel, og vil da slutte å betjene endel bosetninger. Lettbanen, derimot, kan heve seg over rasproblemene. Normalt vil den gå i omlag fem meters høyde, men vil på de mest rasfarlige stedene kunne gå i ekstra høye og lange spenn.
Når veien er sperret av ras, vil lettbanen kunne frakte personbiler forbi i "bilfergevogner". Og den vil kunne levere forsyninger med godscontainere til befolkningen på stedet.
Både E16 og den gamle banen vil bli sikrere og langt mer effektive hvis de kan få et redusert ansvar for lokalbefolkningen, og gå i tunneler forbi rasområdene.
Hengebanen langs Sørfjorden og forbi skumle fjellskråninger vil nok bli en god turistmagnet.
Det kan også være nyttig å la banen fortsette langs E16 helt til Lærdalsøyri. Da vil den øke sikkerheten for de to lange veitunnelene Gudvangentunnelen og Lærdalstunnelen. Hvis banens tunneler går langsmed veitunnelene, får disse gratis rømningstunneler. Her kan redningstog eller regulære tog bevege seg sikkert (automatisk) også i tett røyk, og de kan gå hurtig til f.eks. Haukeland sykehus i Bergen. Redningstog kan ha med seg tanker med frisk luft for passasjerene. Regulære tog kan også frakte personbiler.
Banen mot Hardanger
Denne banen, som stort sett følger Fylkesvei 7, gir forbindelse til det folkerikeste området i Hardanger: Norheimsund+Øystese. Den kan følge gamleveien gjennom Tokagjelet, og da bli en attraktiv bane som effektivt frakter turister mellom Bergen og Hardanger. Passasjerkabiner fra toget kan settes ned på lektere som går i cruisefart på Hardangerfjorden.
Den omfattende hyttebyggingen på Kvamskogen kan erstattes av at hyttekabiner utplasseres når det er behov for dem.
Hardangerbanen kan alternativt gå langs Hardangerfjorden og knyttes til Bergensbanen nord for Varaldsøy, og dermed får de reisende se mer av Hardangerfjorden. Men da blir det vel mye lokaltrafikk på Bergensbanen, og man mister forbindelsene til Kvamskogen og Tokagjelet.
Turistbaner
Turistene vil nok, som nevnt, like det bratte terrenget mellom Vaksdal og Stanghelle. Denne banen passerer så Voss, som gir diverse muligheter. Både i Gudvangen og Flåm kan banen ha forgrening ut over fjorden, slik at den kan levere passasjerkabiner til (sightseeing)båter. Disse kan gå mellom de to stedene – altså gjennom den spektakulære Nærøyfjorden. Eller båtene kan gå til destinasjoner ute i selve Sognefjorden.
Fra Flåm kan man få en ny og bedre Flåmsbane opp til Myrdal. (Er det egentlig behov for tungbanens evne til å frakte tungt gods her?) Det er bedre for turistene å sveve over fjellskråningene enn å kjøre i lange tunneler. Opp imot Myrdal kan banen gå på vestsiden av dalen, i lange spenn mellom tårn som der kan plasseres med 400 meters avstand.
Diverse muligheter
Endel andre steder enn Sotra/Øygarden kan nok bli aktuelle for hyttekabiner for fastboende og turister. Fastboende i regionen kan ha sine kabiner stående på det mest aktuelle feriestedet, eller stort sett på et oppbevaringssted. Det samme gjelder småbåter, som vil kunne plasseres rett på vannet endel steder hvor banen kommer nær vann og kan ha korte sidespor for båtbruk. (Referansen til småbåter viser også aktuell bruk av tribunekabiner for arrangementer, og transport av varer direkte til nærbutikker i utkantstrøkene.)
I Hardangerfjorden og i Sørfjorden ved Osterøy kan lettbanen levere passasjerkabiner til (sightseeing)båter.
Hvis det trenges snø til skigåing i Bergen, er det ganske enkelt for lettbanevogner med grabb-bunner å hente snøen i fjellet og slippe den ned på et lastebilplan ved f.eks. Nygårdsparken i Bergen. Aller enklest blir det hvis man kan ha løypen rett under banestrekningen.