av Olav Næss, april 2013
Utkantnorge trenger lettbanen
Dette kartet viser et banenett som Norge trenger. Det ville ha vært temmelig håpløst å bygge noe slikt med konvensjonell jernbane, da denne er en tungbane for over 100 tonn gods pr vogn. Dette krever utplanering av terrenget, som dermed blir rasert av en bane som også danner en barriere. Hvis man derimot innser at de aktuelle lyntogene er for passasjerer med bare 6-8 tonn/vogn, kan man bruke lettbaner som gir 1/100-del av terrengraseringen og barrieredanningen.
Med lettbanen slipper man problemene med å finne nye traséer, noe tungbanen krever. Lettbanen kan gå i overetasjen over veier – også over veibroer.
Post og lettgods kan fraktes med lettbanen, men tungt gods fraktes på veier, skip og konvensjonelle tog.
Det er altså påkrevd med en ny transport-infrastruktur. Da er det interessant å merke seg at Samferdselsdepartementets Nasjonal transportplan forutsetter at man i fremtiden ikke vil få nye transportformer.
En slik miljøvennlig lettbane for 200 km/t vil kunne dekke både turisttransporten og de fastboendes transportbehov (uten perronger) – også de bevegelseshemmedes. Dette i motsetning til Hurtigruten, som er så langsom at det må forutsettes at passasjerene er dopet av naturopplevelser. Med kystbanen på plass kan Hurtigruten konsentrere seg om cruisevirksomhet og godsfrakt. Da kan store beløp spares på at det kan gå flere dager mellom hver avgang.
Hvis utkantstrøk får jernbane, blir det gjerne til at banen må nedlegges fordi den er ulønnsom. Lettbanen, derimot, er langt mer skalerbar, slik at den, gjennom helt ubetjent drift, kan bli økonomisk også ved liten bruk. I ekstreme tilfeller kan en lettbanetur bli som å ta heisen opp-frem-ned.
Pendlere og andre reisende
Aktuell pendlerdistanse vil bli på over 100 km, slik at f.eks. Bergen og Stord vil få et felles arbeidsmarked. Som togpassasjer vil en pendler naturligvis kunne hvile eller arbeide (med f.eks. sin datamaskin) under turen.
Lettbanen
er en hengebane som holder kabiner i overkant, og vil derfor kunne
plassere/hente kabiner direkte til/fra bakken, skipsdekk, eller
kjøretøyer (jernbanevogner) med lasteplan.
Dette gir mange viktige muligheter. De reisende kan bo i små lugarer i en kabin som tilbringer endel tid i ro på feriestedet. Eller de kan bruke en hel 24-meters vogn som en leilighet på 50-60 m² – eid eller leid. Her får man en glidende overgang mellom turisme og arbeidsliv. Mange vil reise rundt som turister mens de kikker etter en jobb. Reiser de – alene eller i gruppe – rundt i en kabin, kan de få plassert denne der de begynner å arbeide. De trenger ikke å velge en optimal eller sentral plassering for boligen, da det er enkelt å pendle litt med banen.
En viktig støtte for Utkantnorge
Mange småsteder langsmed banen vil kunne ha levedyktige (ambulerende) nærbutikker og andre ambulerende tilbud – f.eks. barnehager, samt sikker transport av elever til ganske fjerne skoler.
Banen kan også ta med seg diverse typer private kjøretøyer. Som f.eks. vanlige personbiler. Elbiler kan dra på langtur mens de lades på toget. Eller man kan benytte private småvogner som er tilpasset toget.
Det er et miljøproblem for Utkantnorge at det bygges hyttelandsbyer på fjellet, og at strandsonene blokkeres av hytter. Slike hytter brukes gjerne bare en måned eller to for året, og er ellers til sjenanse for omgivelsene. Det ville ha vært bedre for både omgivelsene og de ferierende om man istedet brukte hyttekabiner (eide eller leide) som man akkurat i ferietiden benyttet (kanskje reiste med hjemmefra) for ønsket feriested. Selv en strøm av slike hytter ved påskens begynnelse og slutt ville en lettbane kunne ta seg av. Også trengselen i småbåthavnene kan unngås på denne måten – ved at man fra banebjelker som går over vann, firer småbåter rett ned til (og opp fra) sjøen. (Banestrekninger over vann kan også brukes for vannskitrekking.)
Muligheter for næringslivet
Store bedrifter kan dra nytte av lettbanens fleksibilitet ved at de får eget sidespor: Kjørebjelken går over gjerdet og inn til f.eks. produksjonshallen. (Slike sidespor får naturligvis sykehusene.) Små bedrifter kan få varer overført direkte til eller fra en lastebils lasteplan. Lettbanen kan brukes til godstransport hvis denne er forholdsvis lett – jevnt over 3-400 kg pr meter toglengde. Dette er ikke så mye for tungindustrien, men takket være hurtig og datastyrt kjøring vil frakten kunne bli effektiv og billig.
Det er en utbredt sjåførmangel i Norge, og mange steder må man importere sjåfører fra Østeuropa. Lettbanetransporten skjer "i overetasjen", hvor datamaskiner tar seg av styringen.
Turistgrupper kan reise rundt med en guide som eneste betjening, og dette i små tog som gir en langt bedre utsikt over landskapet.
All denne lettbane-infrastrukturen gir store muligheter for industri som produserer eller tilpasser (innreder) slikt utstyr. (Kabiner, kjøretøyer...) Denne industrien har store eksportmuligheter. Produksjon av lettvektskabiner skulle passe bra for bedrifter som har erfaring med å produsere småbåter av armert plast. Eller for aluminiumsindustrien. Denne kan også produsere stolpene som bærer banen.
Eller kanskje er det, grunnet det høye norske omkostningsnivået, mer realistisk med en defensiv holdning: Kineserne kan ikke så lett snappe opp denne industrien, da den består av mye anleggsarbeid og spesialtilpassing.
De som ønsker en slik utvikling for Utkantnorge, bør ikke forvente at sentrale myndigheter tenker og gjør noe upresset. I Oslo ser man konvensjonelle banespor gå ut i fem retninger, og prøver å ignorere lettbanealternativet.
Norge har nok lite ledig ingeniørkapasitet for slikt, men svenske spesialister er klare til å besørge utviklingen av teknologien hvis Norge vil investere.
Landsdelene
Lettbanens effektivitet vil mange steder være sterkt øket ved at samme teknologi også brukes for lokalbaner. Dermed går ikke fjerntoget bare til ett punkt i en by, men korte lettbanevogner kan fortsette i et lokalbanenett.
Se lokalbaneforslag for Oslo, Bergen og andre norske byer.
Pendlerområdene angitt nedenfor kan også angi praktiske dekningsområder for lokal flyplass eller sykehus, da lettbanen går innom begge.
Nordnorge:
En turistbane til Nordkapp.
Tromsøs pendlerområde kan gå dobbelt så fjernt som til Nordkjosbotn. Eller: Pendlere kjører noen få mil til Nordkjosbotn, for så å ta lettbanen til Tromsø derfra.
Tilsvarende for Bodø og Fauske.
Hurtig, automatisert transport av fisk fra f.eks. oppdrettsanlegg til utskipingshavner/flyplasser.
Midtnorge:
Trondheims pendlerområde kan gå fra Kristiansund til Namsos.
Vestlandet:
Møre og Romsdal blir ett arbeidsmarked/pendlerområde.
Turistbåtene til Geirangerfjorden starter ved lettbanestopp i Hellesylt eller Stranda. Der kan kabinene med turister settes ned på lektere som går i fjorden.
Tilsvarende for turistbåter i Sognefjorden og Hardangerfjorden.
Noen aktuelle pendlerstrekninger: Førde-Sogndal, Bergen-Stord, Haugesund-Stavanger.
Hurtig, automatisert transport av fisk fra f.eks. oppdrettsanlegg til utskipingshavner/flyplasser.
Sørlandet og Østlandet:
Hele sørlandskysten blir ett pendlerområde. Grenland-Oslo blir et annet. Provisoriske baner er viktig for vinter-OL.